Duduken er et eldgammelt blåseinstrument av tre, opprinnelig aprikostre, med røtter i Armenia og blir mye brukt i Kaukasus. Den blir spilt på gjennom at man holder det doble røret mellom leppene og blåser, mens man dekker og åpner hullene med fingrene.
Dynamikken av lyden blir kontrollert gjennom at man justerer presset med leppene på røret og gjennom å dekke fingerhullene. Til tross for at den er stemt for å være utemperert og diatonisk kan kromatiske toner bli laget gjennom delvis å dekke fingerhullene.
Lyden er varm, myk og noe nasal. Den kan høres ut som en blanding av cello, obo og en menneskestemme. Det spesielle med klangen er at den ligger veldig nært menneskestemmen både i toneleie/-høyden og i selve klangen.
Den er en tradisjonell armensk shalmey, som ikke kun er en slektning av den mer kjente oboen foruten dens forgjenger. Den er på størrelse med en blokkfløyte, men med dybde og fylde som en bassaksofon.
Den er ansett som det mest armenske av alle folkeinstrumenter ettersom den til tross for at det finnes varianter som blir spilt i Tyrkia, Georgia og Azerbaijan har en armensk opprinnelse og blir ansett å ha en evne til ærlig å uttrykke følelsene til det armenske folk. Mange vil si at Armenias sjel bor i dette instrumentet som reflekterer lidenskapen, feiringen og lidelsene til det armenske folk.
Instrumentet er et av de eldste med dobbeltrør i verden. Dets opprinnelse kan bli sporet tilbake til tiden før år 0. På grunn av sin levende og fargerrike materiale og varme lyd har den blitt en del av hverdagslivet i Armenia og det er i dag ikke noen festbegivenhet, bryllupsseremoni eller familiefest hvor det ikke blir spilt duduk.
Aram Khatchadourian sa en gang at duduk er det eneste instrumentet som har fått ham til å gråte. Dets appell er så universelt at UNESCO har utstedt en erklæring hvor de har kalt duduk musikk et ”mesterstykke av muntlig og uhåndgripelig menneskehetens arv.”
Den kvasihellige lyden har gjort instrumentet til en velkommen gjest i religiøse filmepiker, inkludert i Mel Gibsons film ”The Passion of the Christ” fra 2004, 16 år etter ”The last Temptation of Christ”, hvor Eustache spilte. Vi kjenner også musikken blant annet fra filmen ”Gladiator”.
Dukuk blir også mye brukt i World Music der dens sjelefulle lyd nylig har blitt introdusert av musikeren Peter Gabriel, som har integrert den inn i hans innspillinger, inkludert i ”The Last Temptation of Christ” og ”Us”. Den har nylig dukket opp i ulike film og TV innspillinger slik som ”The Last Temptation of Christ”, ”The Crow”, ”Zena the Warrior Princess” osv.
Den berømte armenske musikeren og komponisten Jivan Gasparyan har vunnet fire verdensomspennende gullmedaljer i konkurranser avholdt av UNESCO. Han har den unike egenskapen å være den eneste musikeren som er gitt den ærefulle tittelen Folkets armenske artist i 1973. I 2002 mottok han World Music Expo (WOMEX) sin pris for livslang prestasjon.
Gasparyan har samarbeidet med mange artister, inkludert Lionel Richie, Peter Gabriel og Michael Brook, samt samarbeidet med berømte klassiske ensembler slik som Kronos Quartet og tatt duduken inn i musikkgenre som ikke tidligere har blitt assosiert med instrumentet, inkludert i jazz.
Ethronica er et rytmisk orientert bandprosjekt hvor etniske elementer kombineres med elektronika. Sentralt i bandet er den armenske duduken. Armen Stepanyan, som blant annet spiller duduk i Ethronica, regnes som en av verdens fremste utøvere og har flere ganger besøkt Vesten. Han har flere soloalbum bak seg.
I etterkant av å ha spilt i Beatles har Paul McCartney produsert en rekke soloplater. I 2005, da ”Chaos and Creation in the Backyard” kom, var det en låt som fengslet: ”Jenny Wren”. Dette er en mollstemt liten melodi med Paul på vokal og gitar – og i tillegg et instrument som sjelden er å høre i vanlig popmusikk, nemlig duduk. I denne enkle og melankolske låten kommer duduken til sin rett.
Duduk blir ofte spilt i par hvor den ledende dudukspilleren spiller selve melodien, mens den andre opprettholder en tonehøyde kalt dam, som vil si en tonisk tone som utgjør en slags konstant motvekt til melodien. Den som spiller dam, også kalt damkash, opprettholder tonen gjennom å bruke en sirkulær pusteteknikk, en prosedyre som involverer inhalering via nese og lagring av luft i kinnene, mens man opprettholder leppepresset på rørene.
Tradisjonelt spilt i mindre ensembler, ofte i duo med trommer slik som daf, i lyrikk sanger og danser, blir duduk i dag også spilt i større profesjonelle ensembler og i urbane klubber, samt sammen med dhol, som er en dobbeltsidet armensk tromme kjent for sin kvikke armenske danserytme.
Dhol er et vanlig folkeinstrument spilt i dagens Armenia, samt historisk gjennom armensk historie. Den kan bli spilt ved hjelp av stikker, klubber eller med håndflatene og fingrene. Den ble tidligere brukt under militærkampanjer, men blir i dag spilt i folkemusikktrioer, hvor duduk og zurna komplementerer den, samt i orkestra.
Det armenske høylandet har vært armenernes bosted I mange tusen år, noe som har fort til at det blir antatt at enten armenske kjøpmenn fra Silkeveien brakte instrumentet fra India, eller vis-versa.
Djivan Gasparian ~ The Magic of Duduk
Zara – Dle Yaman
Hans Zimmer & Djivan Gasparyan – Duduk of the North [Gladiator]
Armenian Duduk – Yanni Live
