Denne delen inneholder noen av de mest stilte spørsmålene vedrørende folkemordet i 1915.
-
Bakgrunn
-
Forskning
-
Fornektelse
-
Konvensjoner
-
Anerkjennelse
Spørsmål og svar: Konvensjoner
64 Hvordan kom FNs Folkemordskonvensjon til og hva er dens bakgrunn?
65 Hvordan lyder FNs Folkemordskonvensjon?
66 Hvordan kan FNs Folkemordskonvensjon gjelde Folkemordet 1915 når konvensjonen først ble til i 1948?
67 Har FN anerkjent Folkmordet 1915?
68 Har noen på senere tid prøvd tilfellet ut fra et rettslig perspektiv?
69 Kan man anklage dagens Tyrkia som ble grunnlagt først i 1923 for et folkemord begått i 1915?
64 Hvordan kom FNs Folkemordskonvensjon til og hva er dens bakgrunn?
Begrepet genocide (folkemord) stammer fra genos (gresk for familie, stamme eller rase) og -cide (derivat fra det latinske cidium som betyr å drepe) og ble til først etter Andre verdenskrig av den polskjødiske juristen Raphael Lemkin som i 1946 forfattet bakgrunnen til resolusjon I:96 i FNs sikkerhetsråd.
Lemkins tanker i spørsmålet gikk tilbake til 1933, da han sterkt berørtes av massakrene på arameere i Irak, hendelser som i sin tur minnet han på om hans minner fra massemordene på armenerne under Første verdenskrig.
Lemkin leste om rettsprosessen mot Soghomon Tehlirian, som sto anklaget for å ha myrdat Talaat pascha, den f.d. osmanske innenriksministeren og en av arkitektene bak det armenske folkemordet. Tehlirian, som selv var en av de overlevende etter folkmordet, hadde sporet opp Talaat, som hadde rømt unna rettferdighet etter krigsavslutningen i 1918 og reist til Berlin, og skutt han på åpen gate.
Ved rettsprosessene innså Lemkin det paradoksale i situasjonen: “Det er en forbrytelse av Tehlirian å myrde et individ, men det er ikke en forbrytelse av hans undertrykker å ha myrdet mer enn en million individer.”
Dette var årsaken til spørsmålsstillingen som førte til dagens folkemordskonvensjon. Når det kommer til Tehlirian, så frikjentes han av den tyske retten, som anså at Talaat de facto allerede var død ettersom han i sitt fravær hadde blitt dømt til døden for krigsforbrytelse og brudd mot mennskeheten, som han hadde gjort seg skyldig til gjennom overgrepene mot armenerne under krigen.
65 Hvordan lyder FNs Folkemordskonvensjon?
Folkemord omtales i FNs konvensjon av 9. desember 1948 om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord (folkemordkonvensjonen). Her defineres folkemord som “en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:
(a) å drepe medlemmer av gruppen;
(b) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;
(c) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
(d) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;
(e) med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.”
66 Hvordan kan FNs Folkemordskonvensjon gjelde Folkemordet 1915 når konvensjonen først ble til i 1948?
FNs folkemordskonvensjon er både forfattet, og forsterket ytterligere med andre konvensjoner, slik at folkemordsforbrytere ikke kan komme unna gjennom preskribering av forbrytelsen. Videre kommer at dagens FN-konvensjon fra 1948 ikke er noen ny lovstiftning, foruten kun en fastsettelse av allerede eksisterende internasjonale lover om “menneskerettighetsbrudd” ifølge Sèvres-avtalens artikel 230.
I tillegg kommer det faktum at FNs konvensjon om ikke-gyldighet av lovbestemte begrensninger for krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd (Convention on the Non-Applicability of Statutory Limitations to War Crimes and Crimes Against Humanity), vedtatt og åpnet for signatur, ratifisering og antatt gjennom FNs generalforsamling resolusjon 2391 (XXIII) 26 november 1968, og satt i kraft siden 11 november 1970, noe som fastsetter dens retroaktive og ikke-preskriberbare natur. Både massakrene i det osmanske riket og Holocaust regnes derfor som tilfeller av folkmord i følge FN-konvensjonen til tross for at begge fant sted innen konvensjonens tillkomst.
67 Har FN anerkjent Folkemordet 1915?
En annen forvridning av sannheten og forsøk på misvisende informasjon, som vil si noen av kjennetrekkene når det kommer til fornektelse av folkemord, er hvordan henvisninger til detaljer og ordkløyveri av definisjoner misbrukes for å unngå kjernespørsmålet.
FN har aldri tatt opp spørsmålet i generalforsamlingen eller sikkerhetsrådet, om det er det som anses med FN. Men faktum er at langt fra alle spørsmål taes opp i disse foraene. Organet som har ansvar for spørsmål vedrørende folkemord og andre menneskerettighetsforbrytelser heter FNs komisjon for menneskerettigheter med sete i Genève.
Under FNs historie har to store studier/rapporter blitt framlagt om forbrytelsen folkemord. Den første er den såkalte Ruhashyankiko-rapporten fra 1978, mens den andre er Whitaker-rapporten ført sammen av Benjamin Whitaker i 1985 (Economic and Social Council Commission on Human Rights, Sub-Commission on Prevention of Discrimination and Protection of Minorities, Thirty-eighth session, Item 4 of the provisional agenda, E/CN.4/Sub.2/1985/6).
Folkmordet 1915 nevnes på flere steder som eksempel på begåtte folkemord på 1900-tallet. Rapporten ble klubbet igennom av en underkomite av FNs komite for menneskerettigheter med 14 stemmer mot 1 (fire avholdne) i august 1985. I tillegg skal det nevnes at dagens konvensjon kun anvendte det armenske tilfellet som bakgrunn for sin skrivning.
68 Har noen på senere tid prøvd tilfellet ut fra et rettslig perspektiv?
Saken vedrørende de armenske massakrene har blitt prøvd ut av et uavhengig rettslig råd på oppdrag av International Center for Transitional Justice (ICTJ) og i 2002 gjorde man et forsøk på å nedsette en felles komisjon under navnet Turkish Armenian Reconciliation Commission (Den tyrkisk-armensk forsoningskomisjonen). Denne komisjonen vendte seg til ICTJ for å få en rettslig prøving av saken for å se hvorvidt massakrene under Første verdenskrig kunne bli betraktet som folkemord i tråd med FN-konvensjonen.
I sin 18-siders rettslige analyse av hendelsene med utgangspunkt i FN-konvensjonen drar man den konklusjon at “…hendelsene i sin helhet kan derfor sies å inkludere alle elementer for folkemordsforbrytelse slik det blir angitt i FN konvensjonen og juridiske forskere, så vell som historikere, politikere, journalister og andre, skulle med rette fortsette å beskrive dem som sådan.”39
69 Kan man anklage dagens Tyrkia som ble grunnlagt først i 1923 for et folkemord begått i 1915?
Et argument som ofte anvendes for å unnkomme anerkjennelse av det armenske folkemordet er at det osmanske imperiet ikke finnes og at dagens Tyrkia dermed ikke har noe ansvar. Saken er at det finnes to internasjonale dommer som slår fast at dagens tyrkiske republikk er en legitim fortsettning av det osmanske imperiet, nemlig The Ottoman Debt Arbitration (1925), samt saken Roselius & Co vs. Karsten & Turkish Republic (1926).
Kortfattet kan man si at en stats identitet avgjøres utifra noen nøkkelfaktorer slik som dets institusjoner, administrasjon, armé, politiske partier så vell som hovedstad og territorium, de såkalte “objektive” faktorene. Men det finnes også “subjektive” faktorer, inkludert statens selvoppfattelse som arvtager til forgjengeren som i Tyrkias tilfelle er ganske selektiv: mens man åpent omfavner de mer lovprisede sidene i det osmanske imperiet har man utelukket de mindre smigrende sidene, inkludert folkemordet på de kristne under Første verdenskrig.
Noter
35) Mace, James E., Facts and Values: A Personal Intellectual Exploration, i Totten, Samuel and Jacobs, Steven Leonard (red.), Pioneers of Genocide Studies, New Jersey, 2002, s. 65.
36) Cooper, John, Raphael Lemkin and the Struggle for the Genocide Convention (Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2008), s. 15.
37) Gerner, Kristian och Karlsson, Klas-Göran, Folkmordens historia, Perspektiv på det moderne samhällets skuggsida, Stockholm, 2005, s. 67.
38) FN, Kommissionen för mänskliga rättigheter, Konventionen om förebyggande och bestraffning av brottet folkmord, 1948.
39) The International Center of Transitional Justice, The Applicability of the United Nations Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide to Events which Occurred During the Early Twentieth Century: Legal Analysis Prepared for the International Center for Transitional Justice, New York, 2002; https://www.ictj.org/sites/default/files/ICTJ-Turkey-Armenian-Reconciliation-2002-English.pdf.
40) Crawford, James, The Creation of States in International Law (Oxford: Oxford University Press, 2007), s. 676. Se även Joshua W. Walker, Turkey’s Imperial Legacy: Understanding Contemporary Turkey through its Ottoman Past, i Perspectives on Global Development and Technology (Leiden: Brill, Nr. 8, 2009), s. 498.
