Generelt

Generelt

Genocide_Logo

Folkemordet mot armenerne er verdens nest mest studerte folkemord, men Tyrkia benekter fortsatt at det var et folkemord, og påstår at de høye dødsfallene på denne tiden skyldtes borgerkrig, sykdomsbølger, angrep fra landveisrøvere og hungersnød. Armenerne markerer massakrene hver 24. april som minnedag.

Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia, hvor av alle tre landene er aggressive og viser sterke anti-armenske holdninger, okkuperer armensk land og ødelegger samtlige armenske monumenter, bygninger, kirker osv. Tyrkia og Aserbajdsjan arbeider alt de makter mot at andre land skal erkjenne folkemordet. Tyrkia er en  alliert i NATO. Dette setter tydeligvis begrensninger for anerkjennelsen av folkemordet i enkelte av medlemslandene.  Israel, av frykt for å miste verdifulle allierte og markedsadgang til Tyrkia og Aserbajdsjan, stiller seg nøytrale til hvorvidt dette var et folkemord eller ikke.

Politisk har de fleste land ikke tatt stilling til det som skjedde. Aserbajdsjan og Pakistan, som ikke anerkjenner Armenia som en selvstendig stat, er de landene som har gitt mest støtte til Tyrkia. De fleste regjeringer, bl.a. USA, Storbritannia, Israel, Ukraina, Georgia, Tyskland og Norge bruker ikke betegnelsen folkemord offisielt om det som har hendt.

Land som offisielt karakteriserer hendelsene som folkemord inkluderer Argentina, Armenia, Belgia, Bolivia, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, Kypros, Tyskland, EU, Frankrike, Hellas, Italia, Libanon, Litauen, Luxembourg, Nederland, Polen, Russland, Slovakia, Sverige, Sveits, Syria, Tsjekkia, Uruguay, Vatikanstaten, Venezuela og Østerrike, samt EU parlamentet (1987, 2000, 2002, 2005, 2015), som nylig har oppfordret alle EU-land til å gjøre det samme. Kypros, Slovakia, Hellas og Sveits har vedtatt lov mot å fornekte folkemordet. Fornektelse kan straffeforfølges.

Dette mens USA (til tross for at utenrikskomiteen i Representantenes hus har vedtatt en resolusjon som kaller drapene på armenerne for folkemord og hele 44 stater har anerkjent folkemordet) og Storbritannia (til tross for at både Wales, Skottland og Nord Irland har anerkjent folkemordet) ikke har gjort det. Spanias parlament har til nå valgt å ikke erkjenne begrepet folkemord, men fire viktige regioner i Spania har erkjent og fordømt folkemordet på armenerne nemlig Katalonia, Baskerland, Navarro og Balearene. To av Australias delstater New South Wales og South Australia her erkjent og fordømt folkemordet og oppfordrer de føderale myndigheter til å gjøre det samme.

Internasjonale organisasjoner som har anerkjent folkemordet inkluderer blant annet Europarådet, Kirkenes Verdensråd (KV), Human Rights Association (Tyrkia), Den europeiske allianse av YMCA, som i Norge er representert gjennom Norges KFUK-KFUM og Norges KFUK-KFUM-speidere, Permanent Peoples’ Tribunal og Mercosur. Parlatino, fellesorganet for samtlige Latin Amerikanske og Karibiske land, har anerkjent og fordømt folkemordet.(2015). International Association of Genocide Scholars (IAGS) og Association of Genocide Scholars som  er de to absolutt største sammenslutninger av akademikere som  befatter seg med folkemord,  har begge erkjent at det armenske folkemordet var et folkemord på linje med jødenes Holocaust. Det levnes ingen tvil om dette.

I Sverige klassifiserte den svenske Riksdagen folkemordet på armenere i det Ottomanske riket under første verdenskrig som folkemord i 2011, noe også Stortinget bør gjøre. Forslaget kom fra den rødgrønne opposisjonspartiene, mens de borgerlige regjeringspartiene i utgangspunktet var imot. Fire borgerlige representanter stemte imidlertid med opposisjonen, noe som førte til at forslaget hårfint ble vedtatt – med en stemmes overvekt.

Under et møte med ulike representanter fra de grønne rundt om i Europa i Istanbul den 7.-9. november 2014 uttalte talspersonen fra de grønne i Tyrkia: “Vi erkjenner folkemordet mot armenerne.” Men de grønne er et bittelite parti i Tyrkia og har ingen representanter i parlamentet. Det å erkjenne folkemordet i Tyrkia er ulovlig under Artikkel 301 (samme år som Armenia ble kristent), og mange mennesker har blitt dømt og fengslet for å ha gjort det.

Nå nylig gjentok Selahattin Demirtas, leder i Tyrkias pro-kurdiske Peoples’ Democratic Party (HDP) og en tidligere presidentkandidat, at de har erkjent folkemordet.“Vi erkjenner det armenske folkemordet uten spørsmål. Kurderne, sammen med andre grupperinger, spilte en rolle i folkemordet, men den politiske viljen kom fra Ungtyrkerne anført av Enver og Talaat Pasha.

I følge statssekretær Elisabeth Walaas ved UD tar Norge avstand fra alle overgrep og brudd på menneskerettigheter, men nekter å kalle massakren for et folkemord. Dette på grunn av at de ser på dette som noe som skjedde for lang tid siden og anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i det spørsmålet.

Dette kommer i et merkelig lys når de sier at de beklager overgrep og drap på et generelt grunnlag. Tyrkiske myndigheter fortier og fornekter folkemordet, og i frykt for tyrkiske reaksjoner velger Norge en taushetslinje som kan bidra til at et tragisk kapittel i menneskehetens historie glemmes.

Samtlige norske regjeringer fra 1949, da folkemordskonvensjonen ble etablert i FN har hatt nøyaktig samme posisjon. De følgende tre argumentene uttales likt av alle fra Gro Harlem Brundtland, via Kjell Magne Bondevik, Jens Stoltenberg og nå senest Erna Solberg:

  1. Historikere får ta seg av dette. Vi kan ikke ta stilling til det
  2. Å erkjenne dette vil føre til at en forsoning mellom Tyrkia og Armenia blir vanskeliggjort
  3. Vi kan ikke kalle noe som skjedde før folkemordskonvensjonen ble etablert for et folkemord.

Disse argumentene er så tynnslitte, og ingen av dem holder. Nå er det sånn at flere tusen historikere verden over har kommet fram til at dette var et folkemord. Sågar et folkemord etter boka. Rafael Lemkin, mannen som forfattet lovteksten brukte 20 år på å komme fram til en adekvat beskrivelse av fenomenet og han brukte det armenske som mal.

Det er tindrende klart at verken Republikken Armenia, folkemordforskere, jurister eller den armenske diasporaen noen gang kommer til å godta en forsoning med Tyrkia dersom man ikke forholder seg til virkeligheten. Et folkemord kan ikke bortforklares eller bagatelliseres. Norge viser med tydelighet sin unnfallenhet overfor Tyrkia og samtidig et ønske om ikke å støtte sannheten ved å nekte å være tydelige på hva som skjedde med armenerne.

Det tredje argumentet er kanskje det aller dårligste. Dersom denne konvensjonen ikke skal ha tilbakevirkende kraft må norske politikere å ta en konsekvensanalyse av dette. Det jødiske Holocaust fant sted før 1949. Skal vi da ta en telefon til Israel og si at vi ikke erkjenner at dette var et folkemord fordi konvensjonen om folkemord ikke har tilbakevirkende kraft?

Norges troverdighet ble heller ikke nevneverdig styrket da lederen av Europarådet holdt en appell i Jerevan i 2015 i forbindelse med markeringen av 100årsdagen for folkemordet. Til tross for at Europarådet i mars samme år vedtok en resolusjon som erkjente folkemordet, klarte Thorbjørn Jagland det kunststykket som eneste appellant å unngå ordet folkemord. Han kalte hendelsen en tragedie. For må si det mildt skapte dette enorm oppsikt.

I denne sammenhengen er det ikke typisk norsk å være god. Her er Norge og norske politikere elendige. Det er helt tydelig at vi er redde for Tyrkia og konsekvensene det vil få i tyrkisk – norske relasjoner dersom vi er tydelige på å erkjenne de historiske fakta. Dette er uverdig og kritisk.

Et kjent sitat vedrørende det armenske folkemordet er da Adolf Hitler uttalte “Hvem, etter alt, taler i dag om tilintetgjørelsen av armenerne?” Han forsøkte å overbevise sine kolleger om at en jødisk holocaust ville bli tolerert av Vesten. Det å skubbe folkemord under puten for å tekke egne politiske mål vil være katastrofe.

”Den som ikke kjenner historien, er dømt til å gjenta den”, heter det. Anerkjennelse av folkemordet på armenerne handler om verdenssamfunnets anstendighet. Det er et spørsmål om respekt for alle de menneskene som måtte bøte med livene sine.

«When the Taliban in Afghanistan was destroying the figure of the Buddha, all human-kind cried bloody murder. But why, when Azerbaijan destroys Armenian relics and uses them for building materials, does the world stand silent?” “It’s a ‘cultural genocide,’” sier Dr. Armen Haghnazarian fra Research of Armenian Architecture (RAA), som i de siste tiårene har dokumentert gjenlevningene av armenske kirker og arbeidet for å stanse ødeleggelsen av dem i Azerbaijan, Tyrkia og Georgia.

Ifølge den kanadisk-armenske dramatikeren og forfatteren William Saroyan (August 31, 1908 – May 18, 1981): “I should like to see any power of the world destroy this race, this small tribe of unimportant people, whose wars have all been fought and lost, whose structures have crumbled, literature is unread, music is unheard, and prayers are no more answered. Go ahead, destroy Armenia. See if you can do it. Send them into the desert without bread or water. Burn their homes and churches. Then see if they will not laugh, sing and pray again. For when two of them meet anywhere in the world, see if they will not create a New Armenia.”

“I den vanskeligste perioden i mitt lands historie, viste den store humanisten en uvurderlig støtte til armenerne som flyktet fra folkemordet. De som fikk utdelt Nansen-pass, slo seg ned i ulike land over hele verden – så langt unna som Sør-Amerika”, sa Armenias president Serzh Sargsyan på talerstolen den 23. september 2011.

Armenian Genocide recognition

Armenian Genocide100.org – states

New World Encyclopedia – Armenian Genocide

Armenian Genocide.net

Hvilke land, organisasjoner o. l. har anerkjent Folkemordet 1915?

Følgende land har til dags dato offisielt anerkjent Folkemordet 1915:

1. Uruguay, 1965

2. Kypros, 1982

3. Russland, 1995

4. Hellas, 1996

5. Libanon, 1997

6. Belgia, 1998

7. Frankrike, 1998

8. Italia, 2000

9. Vatikanstaten, 2000

10. Sveits, 2003

11. Argentina, 2003

12. Canada, 2004

13. Slovakia, 2004

14. Nederland, 2004

15. Polen, 2005

16. Venezuela, 2005

17. Tyskland, 2005

18. Litauen, 2005

19. Chile, 2007

20. Sverige, 2010

21. Bolivia, 2014

22. Østerrike, 2015

23. Luxemburg, 2015

24. Brasil, 2015

25. Paraguay, 2015

Følgende organisasjoner har til dags dato offisielt anerkjent Folkemordet 1915:

1. Kirkenes Verdensråd, 1979

2. Permanent Peoples’ Tribunal, 1984

3. FNs komite for mennesmerettigheter, 1985

4. Europaparlamentet, 1987

5. Den internasjonale foreningen for folkemordsforskere, 1997

6. Europarådet, 1998

7. YMCA, 2002

8. International Center for Transitional Justice, 2002

9. Mercosur, 2007

Følgende regionalregjeringer har til dags dato offisielt anerkjent Folkemordet 1915:

USA

– 44 ulike stater

Storbritannia

– Wales

– Skotland

Nord Irland

– Australia

– New South Wales, 2007

– Sør Australia, 2009

Spania

– Basque Country

– Catalonia

– Balearic Islands

– Navarre

Iran

– Tehran

Syria

– Aleppo

– Deir ez-Zor

Norsk anerkjennelse:

Folkemord-ekspert angriper regjeringen

Den tidligere lederen for Verdikommisjonen har jobbet for FNs høykommissær for flyktninger og med folkemord i Kambodsja, vært dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og har dokumentert folkemord i det tidligere Jugoslavia. Nå er hun lagmann i Gulating lagmannsrett.

Greve har på eget initiativ gjennomgått dokumentasjon om massedrapene på armenerne og vurdert det opp mot de juridiske bestemmelsene. “All dokumentasjon som finnes viser at det møter kravene til å kalles folkemord”, slår hun fast.

Folkemord-ekspert angriper regjeringen

Miljøpartiet de grønne (MDG)

I år markeres 100-­årsdagen for folkemordet på det armenske folk. De Grønne ønsker å vise armenerne støtte, og oppfordrer verdenssamfunnet til å anerkjenne folkemordet.

Anerkjenn folkemordet på armenerne!

Kragerø kommune

Kragerø kommune og formannskapet i kommunen krever formell anerkjennelse fra Regjering og Stortinget vedrørende folkemordet på Armenere i 1915. De sendte et brev til Statsminister Jens Stoltenberg og alle kommuner i landet hvor det blant annet står:

”Til Alle norske kommuner, Den tyrkiske ambassade, Armenias ambassadør til Norden, Det kgl norske utenriksdepartementet, Stortinget, den norske Armenia-foreningen. I Kragerø formannskapsmøte den 26.04.11 ble det besluttet å sende brev til statsministeren med anmodning om at regjeringen anerkjenner folkemordet i Armenia begått av det Ottomanske riket.”

News:

Turkish journalist who recognized Armenian Genocide injured in ‘organised assault’

Pro-Kurdish HDP party pledges to recognize Armenian Genocide

Turkish Green Party Recognizes the Armenian genocide

Pan-Armenian Declaration on the Genocide centennial, 29.01.2015

Under hundreårsmarkeringen av det armenske folkemordet ble det den 29. januar 2015 utstedt en panarmensk erklæring. Hendelsen utspiller seg ved folkemordsmonumentet i Jerevan, Armenia, og inkluderer et kor, en tale fra en prest og en tale fra den armenske presidenten, Serzh Sargsyan. Undertekster på engelsk, 30 min.

CNN Slams Obama for Breaking Armenian Genocide Pledge

Turkey cuts ties with France over Armenian genocide denial law

Turkey is recalling its ambassador from France in response to the decision of lawmakers in Paris to pass a bill that outlaws genocide denial, including the mass killing of Armenians, by Ottoman Turks in 1915. If approved by the Senate, the punishment for offenders could result in a year in prison and a fine of 45,000 Euros.

Share
 
 
 

Lik oss på Facebook

 
 

Eventer

March 2019
M T W T F S S
« Mar    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
 
 

Categories

 
 

Meld deg på nyhetsbrev



 
 
 
 
Facebook Auto Publish Powered By : XYZScripts.com