Arevakhach – Solkors
Swastikaen er et av de eldste symbolene i verden. I Armenia opptrer det i hulemalerier fra den neolittiske perioden (7000-5000 f.vt.). Både utformingen og dets kjente betydning blir ansett for å ha sine røtter i tidlige observasjoner av himmelen. Ordet swastika stammer fra de to indoeuropeiske betydningene ”brilliant/skinnende” (svar) og ”mektig/god” (asti), noe som til sammen danner begrepet om den allmektige, skinnende gud (svarsti). Kilden til lys både var og er sol.
I Armenia blir swastikaen kalt arevakhach (“solkors”) eller kerkhach (“kurvet-kors”) (Armensk: Հավերժության հայկական նշան) og er et av landets eldste symboler. Dets opprinnelse kan bli sporet til tidlige observasjoner av himmelen og er et gammelt symbol for den amenske solguden Ara. Navnet Ara er forbundet med den indoeuropeiske roten “ar”, som betyr å “møtes/skape”, et begrep som på armensk blir benyttet i navn som vedrører solen, lyset, ilden, som i Ararat, arisk og Arta osv.
Aratta (Urartu/Ararat på semittisk og Armenia på indoeuropeisk) er et land som opptrer i sumeriske myter vedrørende Enmerkar, som grunnla den sumeriske byen Uruk, og hans sønn Lugalbanda, to tidlige og muligvis mytologiske konger av Uruk, som også blir nevnt i den sumeriske kongelisten.
Aratta blir i sumerisk litteratur beskrevet som et fantastisk, rikt sted full av gull, sølv, lapis lazuli og andre verdifulle materialer, samt kunstnere til å bearbeide dem. Aratta ligger langt borte og er vanskelig å nå (i det armenske høylandet) og er hjem til gudinnen Inanna, som flytter sin allianse fra Aratta til Uruk i etterkant av at førstnevnte blir erobret av Enmerkar av Uruk.
Ḫaldi, også kjent som Khaldi eller Hayk, også kjent som Haik Nahapet (Հայկ Նահապետ, Hayk, stammelederen), den legendariske patriarken og grunnleggeren av den armenske nasjonen, var en av de tre lederguddommene i Urartu, hvor av de to andre var tordenguden Theispas av Kumenu og solguden Shivini eller Artinis (Shiva) av Tushpa.
Hans kone var gudinnen Arubani, Urartus fruktbarhetsgudinnet, som kan sammenlignes med Inanna. Han blir portrettert som en mann med eller uten skjegg, stående på en løve. Hans temple var i byen Ardini, som i dag blir omskrevet som Artin, som betyr “soloppgang” eller “oppvåkning”, også kjent som Muṣhaṣir på assyrisk, som betyr slangens utgangspunkt på akkadisk. Inanna, som blir representert ved løven, ble omskrevet til Mush på assyrisk.
Det blir antatt at det gammelpersiske begrepet Armina, et gammelt zoroastrisk begrep som betyr ”Voktere av det ariske land”, og det greske Armenoi, er fortsettelser av det assyriske toponymet Armânum eller Armanî, en gammel bronsealderstat identifisert i ulike mesopotamiske og egyptiske bronsealderkilder. Farao Thutmose III av Egypt nevner i sitt 33 år som hersker (1446 f.vt.) folket Ermenen, og sier at himmelen i deres land hviler på sine fire pilarer.
Begrepet ”asha” er et avestisk begrep som korresponderer til det vediske begrepet ”ṛta” og som har nøkkelbegrep innen den zoroastriske teologien og doktrinen, hvor det utgjør trosbekjennelsen. I den moralske sfæren representer begrepet sannhet og rettferdighet, orden og det rette.
Dets gammelpersiske ekvivalent er arta-, mens det i mellomiranske språk opptrer som ard-. Ordet er også navnet på guddommen Asha, den guddommelige enheten, eller Amesha Spenta, som er hypostasen for sannhet og det rette. Motsatsen er druj, som betyr løgn.
Arevakhach er et gammelt symbol for evighet og evig lys, eller Gud. Det representerer tid, gjentagelse, universet og livets evige prosess. Det kan bli tegnet med både høyre og venstre rotasjon. Når det vendes i samme retning som klokka står det for aktivitet, mens det når den er vendt i motsatt retning representer det passivitet.
Arevakhach har variasjoner med 4,6,9 og 12 blader, men det vanligste er bruken av 8, som representerer evighet. de med 9 representerer de 9 månedene menneske blir unnfanget, mens dem med 12 representerer de 12 månedene i året og de 12 stjernetegnene, samt dagens og nattens 12 timer. Disse representerer solens vei.
Det har blant annet blitt funnet på petroglyfer og under bronsealderen ble de innrisset på kjeler og vaser, belter, medaljonger og andre gjenstander. Blant de eldste petroglyfer er den syvende bokstaven i det armenske alfabet, “E”, som betyr “er” eller “å være”. Dette blir tegnet som en halv-swastika.
Under middelalderen symboliserte tegnet konseptet på det evige, universelle liv. Siden 500-tallet opptrådte det på armenske stele og kom til å bli inkludert som en del av korsteinsymbolismen. Fra 800-tallet har det vært en del av en lang etablert nasjonal ikonografisk praksis i Armenia, noe det har vært like siden.
Symbolet er et gammelt armensk nasjonalsymbol og et symbol på nasjonalidentiteten til det armenske folk og blir brukt i logoer til armenske regjeringsbyråer og institusjoner, NGOer og av den armenske diaspora, samt på minnemynter. Symbolet blir også brukt av armenske hedenske organisasjoner og deres medlemmer, som kaller seg arordi (barn av Ara), som arevkhach (armensk: Արևախաչ, “solkors”).
Symbolet er et av de mest brukte symboler i armensk arkitektur og er nedrisset på khachkarer, også kjent som armenske korsstein, på kirkemurer og på tidlige middelalderkirker og fort, inkludert på hovedtårnet i Armenias historiske hovedstad Ani, på gravsteiner og tepper, samt på andre monumenter, men kan også bli funnet i armenske manusskrifter. Viktige kirker som inkluderer symbolet inkluderer Mashtots Hayrapet i Garni, Horomayr kloster, Nor Varagavank, Tsitsernavank kloster.
Korsstein (armensk: խաչքար, խաչ xačʿ “kors” + քար kʿar “stein”), rissede minnesstein som inkluderer kors, samt tilleggsmotiver som rosetter, mønstre og botaniske motiver, er karakteristiske for kristen armensk middelalderkunst fra 800-1200-tallet, og har siden 2010, sammen med deres symboler og håndverk, blitt innført på UNESCOs kulturarvliste.
Film: Arevakhach – Solkors
Arevakhach representerer tid, gjentagelse, universet og livets evige prosess. Når det vendes i samme retning som klokka står det for aktivitet, mens det når den er vendt i motsatt retning representer det passivitet.
Armenske symboler for evighet og gjenfødsel.
Å være eller ikke være: Den syvende bokstaven i det armenske alfabet, “E”, som betyr “er” eller “å være”.
Marmor gravsteinen til Hasan Jalal Vahtangian (1214-1261).
Illuminert manuskrift av Hovsian, 1316.
Dette 50 meter lange monumentet kalt “Gjenoppstått Armenia” dedikert til 50-års markeringen for etableringen av Sovjet Armenia på toppen av kaskaden i Jerevan fra 1965 inkluderer 9 evighetssymboler, hvor av 5 på fundamentet og 4 på toppen.
Kaskaden (armensk: Կասկադ), Jerevan, Armenia.
Armensk folkemordsminnesmerke i Jerevan, 1965.
Et monument dedikert til minne om armenske tapte soldater drept under Nagorno-Karabakh krigen, Sisian.
