jahnottofolkemordetVI SKAL IKKE GLEMME FOLKEMORDET PÅ ARMENERNE

Jahn Otto Johansens “Folkemordet på armenerne” er den hittil eneste bok som er utgitt på norsk om dette tema. Den ble i januar 2015 lansert på et overfylt møte i Fritt Ords lokaler,arrangert av PEN-klubben. Det kom da tydelig frem hvor viktig det er at dette tema endelig er tatt opp i bokform på norsk, særlig når vi vet hvor mye som er utgitt om dette i Danmark og Sverige. I Danmark og Sverige er det ikke bare mer kunnskaper om dette første folkemord i Europa, men også større engasjement – noe som har ført til at i de to land har parlamentarikerne gjort det helt tydelig at de betrakter dette som folkemord. I Norge er det motsatt. Her klynger statsminister Erna Solberg seg til en temmelig merkelig argumentasjon, nemlig at “folkemord ikke var oppfunnet” på det tidspunkt da armenerne ble myrdet i hopetall og tvangsforflyttet under forhold som gjorde at svært mange omkom, ikke minst kvinner og barn.

Vi opplevde at NATO`s nye generalsekretær, Jens Stoltenberg, dro til Tyrkia som det første land etter Polen. Polen var et opplagt reisemål, men ikke Tyrkia. Det kan forklares med den nye kalde krig og at Norge har store interesser i vannkraftutbyggingen i Tyrkia og i olje og gass hos tyrkernes allierte, Azerbaidsjan. Armenerne veier ikke så tungt økonomisk og såkalt realpolitisk. Den tyrkiske president Erdogan Recep Tayyip drømmer om gjeninnføring av et ottomansk samfunn med strenge lover og han selv som en slags sultan, stikk i strid med Atatürks sekularisering- og moderniseringsolitikk. Men NATO kan ikke stole på d en kyniske Erdogan. Han spiller ogå på det russiske kort slik det skjedde da han stod hånd i hånd med Putin da verdens største moske ble innviet i Moskva.

Forfatteren redegjør for hvordan folkemordbegrepet ble utarbeidet og fremmet av Raphael Lemkin, den polske jøden som senere kom seg til Amerika og var sentral da folkemordsbegrepetbegrepet ble slått fast av FN. Lemkin var sterkt påvirket av det som hadde skjedd i Tyrkia der de kristne amenere ble myrdet og fordrevet og største delen av den armenske befolkning mistet livet. Johansen redegjør for utviklingen frem til de fleste land valgte å betrakte dette som et folkemord. Vi vet at da Hitler planla først fordrivelsen og så utryddelsen av jødene, var han inspirert av folkemordet på armenerne. De fleste historikere og folkerettseksperter er idag enige om at dette virkelig var at folkemord slik det er rimelig å definere det. Også mange tyrkiske forfattere, jurister og folkerettseksperter anvender dette uttrykk og risiker da å bli tiltalt og fengslet for såkalt “fornærmelse av det tyrkiske”.

Boken har også en menneskelig norsk vri i det den redegjør for den unge Kragerø-kvinnen Bodil Biørns fantastiske innsats for armenerne. Det kommer senere en bok om henne, men Johansens fremstilling gir en grir en grei inføring i hva hun gjorde og hva hun betydde.
Johansen redegjør i en forståelig språkform for utviklingen frem til nå og sitasjonen idag. Boken er heller ikke så tykk at den skremmer unge mennesker fra å ta fatt på den. Reaksjoner fra skoler, ungdomsorganisasjoner, enkeltmennesker og politiske foreninger har vært meget positive, selv om pressen bare i begrenset grad har omtalt den. De store sentralstyrte bokhandlerkjeder fører ikke boken, men Biblioteksentralen og HL-senteret har kjøpt den inn et betydelig antall.

Boken kan bestilles hos
Kultur og Utenriks/ Jahn Otto Johansen
Vækerøveien 135 D
0383 Oslo
Den kaster bare kr. 200, pluss porto.
email: Jahnotto@getmail.no

 

Share